lakrishjerte

heihå! i dag dro jeg på skolen for å være der i to timer, som plutselig bare ble til én time, og mamma var så snill at hun kom og hentet meg, så man skal ikke klage.

 

hejhå! i dag stod jeg opp tidlig (tidligere enn vanlig) for å dra på loppemarked med pappa og aurora, noe som var en skuffende affære. det kan godt være at utvalget var så dårlig fordi det fortsatt var tidlig, men likevel, jeg mistet plutselig det loppemarked-kicket jeg hadde hatt før jeg dro, og det var teit, for jeg hadde store forhåpninger om å finne et eller annet der. men uansett, etterpå gikk turen videre til sentrum. jeg og aurora gikk i butikker og spiste på mormors stuer og jeg skulle egentlig ikke gjøre annet enn å bruke gavekortet mitt på outland, men jeg endte opp med to gensere, en t-skjorte og et skjerf i tillegg. typisk. vel, pizzaen og is-teen på mormors var god og det var salg og det var koselig og nå kan jeg sette fruits basket, pandora hearts og fallen vampire sammen med resten av mangaen min i bokhylla.

jeg er veldigveldig interessert i å lese om folks musikksmak, og jeg vet ikke om det er noe veldig mange flere er interesserte i, men uansett, jeg fant ut jeg måtte skrive litt om min musikksmak. så får folk finne det interessant eller ikke interessant i det hele tatt. det er opp til dere.

jeg liker musikksmaken min sånn som den er nå, sånn som den er blitt etter en lang tid med opp og ned og ja og nei og forandring. for ikke så altfor lenge siden så var jeg sånn at jeg bare skulle høre på bråkemusikk. bare bråkemusikk, ingenting annet. og med bråkemusikk så mener jeg hardcore, spesielt metalcore. masse tunge trommer og masse brøling og mange måneder med opplæring i å forstå hva det var folk egentlig brølte om. jeg hører fortsatt på metalcore, men jeg har klart å bli litt mer åpen når det gjelder sjangre. og forresten, så hørte jeg på mye mer forskjellig før jeg kom borti hardcore-sjangrene også. men når alt kommer til stykket så gikk det for det meste i rock. det skulle liksom ikke gå an å høre på noe annet.

men ja, som sagt så har jeg etter hvert blitt mye mer åpen angående sjangre. selv om jeg fortsatt liker hardcore og metal aller aller best, så hører jeg også mye på andre sjangre. av og til så trenger man bare en liten pause fra all brølingen, og da er det fint å ha et alternativ.
de sjangrene som har ligget meg nærmest i lengst tid nå er metalcore, post-hardcore, trash-metal, folk-metal, symfonisk metal, grunge, japansk rock, punk-rock, hard-rock, gotisk rock og helt alminnelig rock. men i det siste så har jeg også blitt mer åpen for flere ulike typer av alternativ rock. ekstremt mye roligere musikk enn det jeg vanligvis hører på, men jeg ga det en sjanse, og det resulterte i en ny favorittsjanger. kall det alternativ rock eller indierock eller ikke kall det noe i det hele tatt. egentlig så liker jeg ikke å sette musikk i båser sånn som jeg gjør nå, liksom, er musikken fin så er den fin, da trenger man ikke å vite hvilken sjanger det er. men uansett, det jeg siktet mot var musikk som thomas dybdahl, the national bank, kings of convenience, iron and wine, band of horses ogsåvidere. men ikke bare det, jeg har også blitt veldig glad i cocorosie, og jeg aner virkelig ikke hvilken sjanger de faller inn under, men det er fint og det er det som teller. også kan jeg av og til høre på en del industrial-electronica-greier. og for ikke å glemme 60talls-rock, jeg elsker rocken fra 60-tallet. og 80talls-rock også for den saks skyld. og musikk fra en rekke musikaler. phantom of the opera, moulin rouge, grease ogsåvidere.

for å nevne litt om musikk jeg ikke liker nå som man først er inne på temaet, så kan jeg virkelig ikke fordra pop og rnb, alá det som sendes på radio så og si hele tiden. det blir altfor ensformig og direkte kjedelig. også hater jeg danseband og country og sånn idiotisk crap som sie gubba og too far gone ogsåvidere. og for ikke å glemme dde. jeg er ikke stolt av å være trønder i det hele tatt når det blir snakk om dde. ew. vel, ellers så har man jo selvfølgelig alt det der techno-trance-dance-opplegget. med stygge kvinnestemmer som er så mye redigert og fikset på at det nesten burde vært ulovlig. no offense til folk som liker den typen bråk (ja, jeg kaller det bråk), men nå skal jeg faktisk synke så lavt som til å si at techno eller trance eller dance eller noe som helst av det der ikke klassifiseres som musikk i det hele tatt i mitt hode. det er bare en masse lyder som er satt sammen med creepy kvinnestemmer. bare tull, med andre ord. men det er min mening. og det er musikksjangeren jeg kritiserer, ikke de som velger å høre på det.

så, sånn egentlig så er musikksmaken min veldig mye bredere enn jeg tidligere kanskje trodde den var. og jeg liker at den er sånn som den er. jeg liker å si at musikksmaken forandrer seg i takt med klesstil og personlighet generelt. jeg har ikke forandret så mye personlighet, men klesstilen min er blitt en smule annerledes det siste året, og dermed har musikksmaken også forandret seg. den har ikke kastet vekk sjangre eller utelatt noe, men den har blitt mer åpen og latt flere sjangre og flere band slippe til. derfor liker jeg musikksmaken min, den er snill.

og så, helt til slutt vil jeg slenge med et lite avsnitt som vil inneholde størsteparten av bandene jeg hører på. ikke absolutt alle, for det blir for mye, men de jeg hører mest på, i tilfeldig rekkefølge. og er det noen som er såpass interesserte at de lurer på mitt absolutte favorittband, så har jeg skrevet et eget innlegg om nirvana lenger nede her et sted. så vet man det. vel, uansett, here you go.

nirvana, the cure, the devil wears prada, eluveitie, alesana, kamelot, amorphis, cocorosie, bury your dead, within temptation, killswitch engage, stream of passion, slipknot, atreyu, as i lay dying, linkin park, crossfade, opeth, kerli, the birthday massacre, fightstar, lifehouse, empyrium, dead by april, machine head, epica, staind, underoath, the gazette, breaking benjamin, evanescence, nemesea, bullet for my valentine, him, beach boys, a skylit drive, hollywood undead, the used, porcelain and the tramps, gamle nightwish, kaizers orchestra, satyricon, dimmu borgir, seigmen, rentrer en soi, kill hannah, the almost, miyavi, tokio hotel (på tysk), saosin, korn, disturbed, papa roach, fall out boy, the red jumpsuit apparatus, 30 seconds to mars, thomas dybdahl, bleak, the killers, band of horses, avenged sevenfold, metallica, three days grace, muse, amon amarth, creed, red hot chili peppers, lostprophets, distraught overlord, el caco, the kinks, the zombies, tarja turunen, in fear and faith, all that remains, stone sour.

hei bloggen! jeg er en dårlig blogger for tiden føler jeg, og det er ikke en gøy ting å føle i det hele tatt. men jeg skal prøve å bli bedre, jeg skal det. for jeg har blitt skikkelig inspirert til å skrive de siste par dagene. bare skrive liksom, ikke nødvendigvis om noe spesielt, bare skrive. grunnen? erlend loe. jeg har endelig begynt å lese fakta om finland, som nå blir den femte boka jeg leser av han, og jeg har falt for skrivemåten hans enda en gang. hans plass på listen min over favorittforfattere har blitt enda mer forsterket, kun etter en halv bok. såå, ja. jeg skal skrive. mer. om alt eller ingenting eller begge deler. også når man først er inne på temaet, så kan jeg like gjerne slenge med et utdrag fra fakta om finland. enjoy!